Hadde foreldreaksjonens medlemmer faktisk lest og forstått høringsnotatet, ville de forhåpentligvis også innsett at den foreslåtte loven ikke vil ha den effekten de håper på. Loven vil ikke hindre barns tilgang til sosiale medier, og den vil gi de største aktørene en konkurransefordel.

Mitt høringssvar kan fremstå som en ensom brannfakkel blant de flere tusen positive høringssvarene som består av klipp-og-lim støtteerklæringer utformet av foreldreaksjonen for en smarttelefonfri barndom. Men selv tilhengere av SoME-aldersgrense bør være enig med mesteparten av min kritikk.

Et tredje problem med en foreslåtte loven er mindre alvorlig, men likevel noe en folkerettsnerd er nødt til å kommentere: virkeområdebestemmelsen er så vid at alle tilbydere av sosiale medier over hele verden underlegges loven. Dette er i strid med folkerettens jurisdiksjonsregler.

Staten bør heller bruke ressurser på å få DSA inn i EØS-avtalen og gjennomføre den i norsk lovgivning enn på et feilslått forsøk på å lage en lokal aldersgrense.

DSA treffer også balansen mellom ytringsfrihet og hensynet til å beskytte barn langt bedre enn den foreslåtte loven.

Den foreslåtte loven er heller ikke nødvendig, siden det finnes gode alternativer til en ineffektiv, nasjonal regulering. For eksempel EUs Digital Services Act (DSA), som til tross for at den er merket som EØS-relevant fortsatt ikke er tatt inn i EØS-avtlaen.

I realiteten er den eneste som stenges ute fra sosiale medier med denne loven tante Edna på 85, som ikke får til verken BankID eller VPN.

Samtidig er lovens alderskontroll svært enkel å omgå for noen med et minimum av teknisk kompetanse, ved bruk av VPN. Barn ned i 10-12 års alder vil uten problemer klare å sette opp VPN på sin mobil eller PC.

Loven er derfor totalt uegnet til å oppnå sitt formål.

Bare tenk på den "chilling effect" det vil ha for voksne å bli møtt med et krav til BankID-innlogging på for eksempel Gaysir.no eller Onlyfans. Selv om man kan mislike slike sosiale medier, er de lovlige og åpenbart vernet av ytringsfriheten.

Så har du de voksne som ikke får til, eller har, BankID.

Inngrepet i ytrings- og informasjonsfriheten som den foreslåtte loven utgjør ligger i dagen, og er prinsipielt sett mer interessant.

Forhåndssensur av barnas ytringer og informasjonstilgang er selve formålet med loven. Men lovens inngrep i voksnes ytringsfrihet er helt oversett i høringsnotatet.

Den foreslåtte loven om aldersgrenser og alderskontroll er et godt eksempel på nettopp hva mottakerstater ikke kan gjøre. Det er ikke bare mitt syn, men også det både EU-kommisjonen og EU-domstolens førstegeneraladvokat har kommet til. Antagelig kommer også EU-domstolen til samme resultat snart.

E-handelsdirektivet og DSA har begge en klar hovedregel: vertsstatsregulering. Mottakerstater kan ikke gi generelle regler om for eksempel hvordan en internettjeneste skal operere.

I EØS-rettslig terminologi kaller vi dette "totalharmonisering". Det betyr at de aktuelle EU-rettsaktene ikke bare bestemmeler "gulvet", men også "taket" for statenes regulering på et område.

Jeg begynner med det mest åpenbare problemet, selv om det kanskje ikke er det prinsipielt sett mest interessante, nemlig EØS-retten (høringssvaret pkt. 4).

Det EØS-rettslige problemet er at e-handelsdirektivet og Digital Services Act (DSA) forbyr generell mottakerstatsregulering.