I år kom julenissen tidlig til meg. Jeg har jo jobbet på Nasjonalt Lesesenter i noen år nå, og det skal jeg fortsette med. Nå er jeg helt fast ansatt som førsteamanuensis i lesevitenskap ved senteret. Jeg gleder meg veldig til mange år med forskning og undervisning 📚📖📚📝

Mine kollegaer etterlyste for noen uker siden i Stavanger Aftenblad ventelesingen. Ventelesing kan være ukeblader på venterommet hos legen eller hos frisøren. Da var det var en positiv oppdagelse at hos Venkes hårdesign på Madla er bladene tilbake 📖

Jeg lurer på hvor mange av de som bestemmer i utdanningssektoren som deler dette synet på datamaskiner, jamfør debatten om digital kompetanse i skolen

Midlertidige engasjementer i akademia er en fin redning når ph.d.-arbeidet tar litt mer tid enn normert. Midlertidighet må også være noe av det minst inspirerende og for meg tar det knekken på all kreativitet og motivasjon. Det må da finnes bedre løsninger.

Livet i akademia etter disputas er også venting, usikkerhet og uoffisielle beskjeder. Nå håper jeg at det værste er over for meg sånn at jeg faktisk kan fokusere på å gjøre jobben, ikke bare stresse med om jeg har jobb. Men ingenting er offisielt.

Veien til PhD er en evig tålmodighetsprøve. Først søknadsprosessen, så arbeidet og skrivingen. Venting på tilbakemelding mer fra veiledere og journaler. Men verst så langt er ventingen på komiteens rapport, det er ingenting jeg kan gjøre. Bare vente og håpe.