36) Final Fantasy Tactics: The Ivalice Chronicles (PS5)

Herlig! Nyversjon med sterkt stemmeskuespill. Historien snubler mot slutten, og spillet overdriver klassekamp-temaet, men helheten er stødig. Ekstra interessant i lys av Matsunos inspirasjon fra Japans 90-tallsøkonomi, og fra utviklerhierarki.

35) Neon Beats (Steam)

Veldig kort. Over på 15 min. Enkelt rytmeplattformspill. Rekker ikke utforske noen spenstige ideer. Gjør ingenting som ikke er gjort bedre i spill som 140 eller Bit.Trip-serien. Anbefaler dem betraktelig mer enn dette.

34) Keeper (XSX)

Double Fines nyeste føles ut som et spill født ut av bølgen som Journey og Abzu manet frem for over 10 år siden. Dessverre tilføyer det ikke så mye nytt fra det konseptet, så Keeper traff ikke meg så mye som hos andre. Men pent, med små Pixar-vibber, herlig lyd og godt håndtverk.

Det er min plan på sikt.

Like mye som Steam Deck, tipper jeg. Så neppe, men joda.

going back to the 90s/00s it's basically impossible to overstate alexander o. smith's role in shoring up square's global dominance post ff7. absolutely insane localisation resume

Hva med "utilsiktet (?) goatse på veggen på jobb", som jeg vet at et relativt stort arbeidssted i Oslo hadde hengende som kunst gaaaaaaanske lenge?

Den ble sluppet i tandem med slipp på PC.

Jeg tenkte at det sikkert var hovedgrunnen, jeg.

(Stemmeskuespilleren, om det ikke var tydelig)

Han er også en catboy.

youtu.be/oeFkb3LsmlQ?...

Med forbehold om at jeg ikke har sjekket alle Suno-konkurrentene.

Men KI-verktøy implementert i DAW er noe annet, og mer interessant. Her skjer det mye for tiden.

Det er absolutt en betydelig del av problemet, men ikke hele. Selv i åpne aviser skjer dette altfor ofte.