Dette er en merkelig naiv holdning til EØS-avtalen. Utredningen (som ditt eget partis regjering bestilte) viser at avtalen gir lite reelt handlingsrom, og at beslutningene tas lenger fra folk, ikke nærmere dem. At du mener vi skal ha tett samarbeid «der det er klokt» er jo nettopp det EU er lei av.

Det viktigste nå er at vi etterlever forpliktelsene våre på andre områder. Det er det eneste som vi fungere for å styrke vår posisjon overfor EU i sånne saker og unngå at EU får for vane å iverksette slike tiltak.

Kanskje litt urettferdig mot Nille, tør jeg mene…? 😂

Jeg unner Glimt ny stadion. Men dette er galskap. Rosenborg sluttet å budsjettere med Europacup-spill, selv med 10 strake år med Mesterligaen. Det er ren doping og ikke bærekraftig. En oppskrift på konkurs.

Har ikke lest kommentaren (bak betalingsmur), men min konklusjon er omvendt. Inngangen til Johan Alfredsson var ingenting annet feig. Jeg tror du kan spørre hvem som helst i Mainz og ellers på Lerkendal om de kjenner igjen et grunnspill etter halvannet år - uten å få noe godt svar.

Da har han ikke fulgt med på Wiig Nordbys vei ned i kaninhullet. Dette er en stilstudie i bekreftelsesfellen. Ingenting annet.

Røed-Johaneen skriver: «Aller mest er dette et forsøk på å tegne «det store bildet» på en lettfattelig og underholdende måte» og «han tar rollen som den alminnelige, undrende fyren som lurer på hvordan ting henger sammen.».

Ingenting galt med det? Det er tross at velgerens ukrenkelige rett å bestemme selv hva som er best å gjøre. Det er like riktig å anerkjenne velgerens ønske om å stemme på det partiet vedkommende er mest enig med, som å anerkjenne det mer overordnede ønsket om flertall på den ene eller andre siden.

Er det riktig da? Det finnes helt sikkert en opplevelse av ulik behandling, men jeg tror ikke du finner mye empirisk støtte for at journalister går hardere til verks mot små partier, og er forsiktige med store. Anekdotisk eksempel: Generasjonspartiet.

Å reise til Brussel for å snakke med vår viktigste handelspartner for å unngå å komme i en tollskvis, uansett hvor «lite sannsynlig» det er, er i mine øyne en nokså billig forsikring. Men den garantien kom vel aldri fra von der Leyen, gjorde den det?

5/ Forskjellen nå er at konteksten annerledes!
Energikrise, geopolitisk usikkerhet og en ustabil verdensøkonomi gjør debatten viktigere enn før. Vi trenger en bredere diskusjon om Norges plass i Europa. Likevel blir den dominert av et ensidig narrativ.

Så hvor er de som forsvarer samarbeidet? 💬

4/ Men! Mediene forsterker dette. Konfliktdrevne narrativer prioriteres, og komplekse energispørsmål forenkles til slagord om «kontroll over krafta». Dermed blir det lettere for motstanderne å dominere debatten, mens nyansene forsvinner i støyen.

3/ Hvorfor fungerer motstandernes argumenter så godt?
Det handler om kulturell resonans. Argumenter om suverenitet og nasjonal kontroll treffer dype verdier i norsk politikk. Når saken fremstilles som «Norge mot EU», blir det åpenbart lettere å mobilisere motstand. Ikke så overraskende.

2/ Tolkningsrammer avgjør hvordan en sak forstås. Motstanderne lykkes med å ramme inn debatten som et spørsmål om suverenitetsavståelse, tap av råderett over krafta og økte strømpriser. De som forsvarer energisamarbeidet og EØS-avtalen, er langt mindre synlige.