jeg slår ofte opp på ordboka for å finne sånt og vanligvis er det ikke der med mindre det er noe fast uttrykk

sint 화나다 (for)
opphisset 화나다, 흥분하다 (over)

모두 형용사.

en annen ting er at jeg heller ikke høres ut som en "typisk" koreaner som snakker et andrespråk. på engelsk eller norsk. Det er bare min aksent, ikke særlig koreansk, men som sagt tror jeg det må ha vært noe innflytelse av morsmålet også.

jeg innrømmer jo at jeg ikke er flinkest når det gjelder uttale, men hey, jeg snakker minst 4 språk flytende.

mine norske venner forteller meg de hører forskjellen på vokallengden selv når jeg snakker koreansk (de forstår ikke koreansk, så det er kun basert på det de hører) så det er interessant.

Det sistnevnte tror jeg jeg har problemer med fordi ørene mine ikke er "trent" til å fokusere på den informasjonen, da jeg ikke trenger å skille mellom forskjellige ord/betydninger basert på den.

dette er interessant fordi avhengig av hva "hovedspråket" er, så ser det ut som det er noen ting vi naturlig legger merke til eller ikke - for meg er det f.eks. konsonantkvaliteter (stemthet og aspirasjon) vs. vokallengde.

Men når det gjelder mindre ting som vokallengde og tonefall osv er jeg aldri sikker - men samtidig har jeg aldri hatt noe problem med kommunikasjon så det burde være bra nok, antar jeg?

lurer bare på hvor naturlig jeg høres ut. Jeg har hørt flere ganger fra andre at det høres naturlig ut når jeg snakker (dvs. de kan høre at jeg har brukt språket lenge) og jeg tror jeg har riktig uttale når det gjelder konsonanter og vokaler.

det er forskjellige måter å lære et språk på og alle lærer seg litt forskjellig. For meg er grammatikk/syntaks enklest og mest spennende, pga at jeg ikke tror uttale er noe som forstyrrer kommunikasjon, eller noe som kan lett fikses. men etter 8 år er det kanskje på tide å fokusere litt på det?

Liksom jeg vet hvilke ord/stavelser skulle uttales med en lang vokal fordi jeg kan regler men jeg hører fortsatt ikke forskjellen på korte og lange vokaler

velkommen hit!