hin grannagarden, mesta gløypt av skoddun’;
eg drakk ein kopp og fann åt dagem — vådde–n —
og ha’ mest viljat lagt meg att på kodden.
hin grannagarden, mesta gløypt av skoddun’;
eg drakk ein kopp og fann åt dagem — vådde–n —
og ha’ mest viljat lagt meg att på kodden.
skal ei gjest vera
æ i einom stad;
ljuv vert leid
ev lenge sit
annars fletjom å.
skal ei gjest vera
æ i einom stad;
ljuv vert leid
ev lenge sit
annars fletjom å.
men rosorn’ ero kveika
som eg då gav de, kjærast min,
med milde ord og blodraudt vin
med borni våre leikad’.
Dei bragad’ i sin beste blom –
mid komo i slikt gjede;
dei toko kje – dei *gåvo* rom,
og alle felde same dom:
d’er gildt med dilik glede.
1/2
men rosorn’ ero kveika
som eg då gav de, kjærast min,
med milde ord og blodraudt vin
med borni våre leikad’.
Dei bragad’ i sin beste blom –
mid komo i slikt gjede;
dei toko kje – dei *gåvo* rom,
og alle felde same dom:
d’er gildt med dilik glede.
1/2
(Ivar Aasen: Norske Ordsprog, 1881)
(Ivar Aasen: Norske Ordsprog, 1881)