But there are several examples of relationships between Norwegian men and Germans connected to the occupation forces being punished under the stricter German law. If one of the parties wasaffiliated with the Wehrmacht or SS, the case could fall under German jurisdiction.
But there are several examples of relationships between Norwegian men and Germans connected to the occupation forces being punished under the stricter German law. If one of the parties wasaffiliated with the Wehrmacht or SS, the case could fall under German jurisdiction.
The result: §213 remained unchanged during the war. Sexual relations between civilian Norwegian men were not prosecuted more often than before the occupation.
The result: §213 remained unchanged during the war. Sexual relations between civilian Norwegian men were not prosecuted more often than before the occupation.
In short: SS-inspired actors pushed for tightening. The Attorney General and the Law Department used legal and institutional arguments to slow it down. Riisnæs chose a middle way that effectively meant indefinite postponement.
In short: SS-inspired actors pushed for tightening. The Attorney General and the Law Department used legal and institutional arguments to slow it down. Riisnæs chose a middle way that effectively meant indefinite postponement.
This maneuver sent the proposal into the reform queue. The broader revision never happened during the occupation. Result: no change to §213, no general increase in prosecution of civilian Norwegian men.
This maneuver sent the proposal into the reform queue. The broader revision never happened during the occupation. Result: no change to §213, no general increase in prosecution of civilian Norwegian men.
Riisnæs, however, overrode the department’s line: instead of outright rejection, he wrote that one was “in principle” in agreement to amend §213, but that the issue should be handled “on a broader basis” in a future revision of the morality chapter.
Riisnæs, however, overrode the department’s line: instead of outright rejection, he wrote that one was “in principle” in agreement to amend §213, but that the issue should be handled “on a broader basis” in a future revision of the morality chapter.
Department head Henrik Bahr added a marginal comment:
“And perhaps it’s just as well that they don’t!”
(The remark shows the department’s skepticism – and a sarcastic distance from Lie’s premises.)
Department head Henrik Bahr added a marginal comment:
“And perhaps it’s just as well that they don’t!”
(The remark shows the department’s skepticism – and a sarcastic distance from Lie’s premises.)
Endresen added an internal note undermining Lie’s population argument:
“[…] Even if severe penalties are imposed […] I have little faith that homosexuals will, for that reason, begin to produce children.”
Endresen added an internal note undermining Lie’s population argument:
“[…] Even if severe penalties are imposed […] I have little faith that homosexuals will, for that reason, begin to produce children.”
The case then went to the Law Department. Senior secretary Andreas Endresen recommended agreeing with the Attorney General: “It is agreed […] that there is no need for amendment of §213 from a criminal law standpoint.”
The case then went to the Law Department. Senior secretary Andreas Endresen recommended agreeing with the Attorney General: “It is agreed […] that there is no need for amendment of §213 from a criminal law standpoint.”
Attorney General Jørgen Nordvik dismissed the need: the third paragraph didn’t limit criminal liability, only allowed prosecutors to assess “public interest.” Conclusion: “for reasons of criminal law, there is no need to amend §213.”
Attorney General Jørgen Nordvik dismissed the need: the third paragraph didn’t limit criminal liability, only allowed prosecutors to assess “public interest.” Conclusion: “for reasons of criminal law, there is no need to amend §213.”
Minister of Justice Sverre Riisnæs agreed in principle. But the key question became what the Attorney General and the Law Department thought – and this is where the stalling began.
Minister of Justice Sverre Riisnæs agreed in principle. But the key question became what the Attorney General and the Law Department thought – and this is where the stalling began.
The Minister of Police (Jonas Lie) formally sent a proposal to the Ministry of Justice: delete the 3. paragraph. His reasoning: “persons with homosexual inclinations” could live freely as long as it was hidden; this posed a danger to “male organizations” and population policy.
The Minister of Police (Jonas Lie) formally sent a proposal to the Ministry of Justice: delete the 3. paragraph. His reasoning: “persons with homosexual inclinations” could live freely as long as it was hidden; this posed a danger to “male organizations” and population policy.
On 9 Feb 1942, Edmund Jess of the Reichskommissariat described homosexuality as an “infection of the body of the people” and called for stricter measures: higher penalties, new aggravating circumstances, and the removal of §213’s third paragraph.
On 9 Feb 1942, Edmund Jess of the Reichskommissariat described homosexuality as an “infection of the body of the people” and called for stricter measures: higher penalties, new aggravating circumstances, and the removal of §213’s third paragraph.
The Norwegian §213, which criminalized sex between men, was rarely used in practice. Prosecution required that “public interest” demanded it – a deliberate compromise that meant few were convicted. The law stood as a threat but was seldom enforced.
The Norwegian §213, which criminalized sex between men, was rarely used in practice. Prosecution required that “public interest” demanded it – a deliberate compromise that meant few were convicted. The law stood as a threat but was seldom enforced.
Den norske straffelova og seksualitet mellom menn under okkupasjonen: www.scup.com/doi/10.18261...
Den norske straffelova og seksualitet mellom menn under okkupasjonen: www.scup.com/doi/10.18261...
Men et finnes flere eksempler på at forhold mellom norske menn og tyskere tilknyttet okkupasjonsmakten likevel fikk alvorlige følger. Når en av partene var tysk soldat eller tilknyttet Wehrmacht eller SS, kunne saken nemlig falle inn under tysk jurisdiksjon.
Men et finnes flere eksempler på at forhold mellom norske menn og tyskere tilknyttet okkupasjonsmakten likevel fikk alvorlige følger. Når en av partene var tysk soldat eller tilknyttet Wehrmacht eller SS, kunne saken nemlig falle inn under tysk jurisdiksjon.
Konsekvens: § 213 ble stående uendret under krigen. Seksuelle forhold mellom sivile norske menn ble ikke straffeforfulgt i større grad enn før okkupasjonen.
Konsekvens: § 213 ble stående uendret under krigen. Seksuelle forhold mellom sivile norske menn ble ikke straffeforfulgt i større grad enn før okkupasjonen.
Kort sagt: SS-inspirerte aktører presset på for innstramming. Riksadvokaten og Lovavdelingen brukte juridiske og institusjonelle argumenter til å bremse. Riisnæs valgte en mellomvei som i praksis betydde utsettelse på ubestemt tid.
Kort sagt: SS-inspirerte aktører presset på for innstramming. Riksadvokaten og Lovavdelingen brukte juridiske og institusjonelle argumenter til å bremse. Riisnæs valgte en mellomvei som i praksis betydde utsettelse på ubestemt tid.
Denne manøveren sendte forslaget inn i reformkøen. Den bredere revisjonen kom aldri under okkupasjonen. Resultat: ingen endring av § 213, ingen generell opptrapping av straffeforfølgelse av sivile norske menn.
Denne manøveren sendte forslaget inn i reformkøen. Den bredere revisjonen kom aldri under okkupasjonen. Resultat: ingen endring av § 213, ingen generell opptrapping av straffeforfølgelse av sivile norske menn.
Riisnæs overstyrte imidlertid linjen i Lovavdelingen: i stedet for umiddelbar avvisning skrev han at man «i prinsippet [er] enig» i å endre § 213, men at saken skulle tas «på bredere basis» i en fremtidig revisjon av sedelighetskapitlet.
Riisnæs overstyrte imidlertid linjen i Lovavdelingen: i stedet for umiddelbar avvisning skrev han at man «i prinsippet [er] enig» i å endre § 213, men at saken skulle tas «på bredere basis» i en fremtidig revisjon av sedelighetskapitlet.
Ekspedisjonssjef Henrik Bahr kommenterte i margen:
«Og det er kanskje like bra at de lar det være!»
(Margnotatet synliggjør Lovavdelingens skepsis – og en sarkastisk distanse til Lies premisser.)
Ekspedisjonssjef Henrik Bahr kommenterte i margen:
«Og det er kanskje like bra at de lar det være!»
(Margnotatet synliggjør Lovavdelingens skepsis – og en sarkastisk distanse til Lies premisser.)
Endresen la ved en intern merknad som punkterte Lies befolkningsargument:
«[…] Selv om det blir ilagt strenge straffer […] har jeg liten tro på at de homoseksuelle av den grunn vil begynne å avle barn.»
Endresen la ved en intern merknad som punkterte Lies befolkningsargument:
«[…] Selv om det blir ilagt strenge straffer […] har jeg liten tro på at de homoseksuelle av den grunn vil begynne å avle barn.»
Saken gikk så til Lovavdelingen. Førstesekretær Andreas Endresen foreslo å slutte seg til Riksadvokaten: «Man er enig […] i at det av strafferettslige grunner ikke skulle være behov for endring i strl. § 213.»
Saken gikk så til Lovavdelingen. Førstesekretær Andreas Endresen foreslo å slutte seg til Riksadvokaten: «Man er enig […] i at det av strafferettslige grunner ikke skulle være behov for endring i strl. § 213.»
Riksadvokaten (Jørgen Nordvik) avviste behovet: tredje ledd begrenset ikke straffbarheten, bare la påtalemyndigheten vurdere «almene Hensyn». Konklusjon: «av strafferettslige grunner ikke nødvendig med endring av § 213.»
Riksadvokaten (Jørgen Nordvik) avviste behovet: tredje ledd begrenset ikke straffbarheten, bare la påtalemyndigheten vurdere «almene Hensyn». Konklusjon: «av strafferettslige grunner ikke nødvendig med endring av § 213.»