i am extremely interested indeed!!

j.c. leyendecker fan are we?😏beautiful recreation!! the mettaton salt and pepper shakers are so precious! coming across this made me really really happy. i'm so hyped whenever i see another mettatenna leyendecker piece! such an awesome choice to parody too!

ok målløs klagetråd over. hvis det å klage var en jobb hadde vi kanskje løst arbeidsløshets krisa. men da hadde det vært mindre ting å klage om så kanskje ikke.

ikke for å virke negativ til hydro men rart å tenke på at sarpefossen var en gang vakker. dette ble tatt i fra oss og til gjengjeld får vi kjeft av mødrene våres når vi bruker for mye varmtvann fordi strømmen er så dyr.

er jeg den eneste som noen ganger føler at hele føkkings kulturen vår er bygget på en grunnmur av hykleri? "beste land i verden" med janteloven hvis du skjønner hva jeg mener. brudeferd i hardanger, men fjorder og viker landet rundt fylles igjen og bygges ut. eller hva?

men selv med detta oljefondet vårt "har vi ikke råa" til å hjelpe noen som helst med mindre det er potensial for fremtidig økonomisk fortjeneste i det. vi kan snakke om velferdsstaten til jordens ende men det er mer å mer åpenbart at kongeriket og kongerikets økonomi tar prioritet over befolkningen

skal vi ha det sånn at "den (psykisk) sterkeste overlever" innebærer det at den psykisk svakeste dør. bokstavelig eller metaforisk. folk som er sjuke trenger ordentlig hjelp, først når de har mestret sitt personlige liv og husarbeidet med overskudd kan vi begynne å snakke om arbeidslivet.

hverdagens byrder er tyngre når man er svak. å gi masse folk som enten mangler eller har ustabil livsglede og allerede sliter med å holde liv i seg som det er en enda hardere hverdag høres ut som en oppskrift på selvmord om jeg får lov å være litt pessimistisk.

for ikke å nevne ting som global oppvarming og verdenspolitikken og våpen teknologi og alt annet større enn seg selv som rikelig eleverer tap i håp for framtiden. en holdning som er berømt for å bistå i utviklingen av god psykisk helse, eller? for mange er tilværelsen strev nok

ikke ment som kritikk mot dem. det er bare sykt å tenke på at når jeg begynte i 1.klasse var egen skole laptop utenkelig, de fleste hadde bare felles stasjonær pc hjemme hvis de hadde pc i det hele tatt, men når lillebroren min skulle begynne på barneskolen fikk han egen ipad/nettbrett.

<- forrige setning ment tvetydig. <- denne kan også tolkes tvetydig. men ja. tiden går fort. jeg og mine yngre søsken skal liksom tilhøre samme generasjon men de har aldri tatt i en hustelefon, aldri skrevet tekstmelding med nummertaster, måtte passe på sendetider osv.

unntaket er kanskje furry erotikk, og mest pga kundegruppens prinsipper eller alternativt, jævlig smal smak. men tviler på at alle andre unge uføre som har blitt sagt skal presses inn i vinnings livet har like gode forutsetninger til å bli furry porno kunstner lzm. det største jeg mangler er lyst.

teknologien strekker til. samtidig skrikes det at alle langtid-syke og uføre skal ut i arbeidslivet. makes no sense. det eneste jeg kunne teoretisk ha blitt om jeg kunne bli noe er middelmådig illustratør (og jeg tviler jeg på at det kunne blitt levedyktig intekt av det) men nå har ki kommet.

håndverk lønner seg ikke, men det var det eneste faget jeg var dyktig i. lett å miste troa på fremtiden når enkelte tenker seg at maskiner skal bli menneskehetens nye hender og algoritmer våre nye sinn. alt skal bli en data jobb, og de enklere yrkene står høyere på lista fordi det er der

bruker dem mye personlig eller mangler dem så har mye av menneskets utvikling hender å takke. både motorisk og sansemessig. allikevel tar vi denne sansen ofte forgjeves. fokuset ligger et annet sted. pengesansen rår over alt. økonomien er det eneste som betyr noe. verden går til helvette.

tenk på biler med touch skjerm. har du knapper kan du bare føle deg fram for radio navigasjonen men skjerm krever synet. følesansen er en av våre mest grunnleggende og er spesiell i forhold til andre dyr. mest av alt i fingerende våre. vi er en art som lever gjennom hendene våre, selv om man ikke