For meg er det anledningen til å fortsette å leke som voksen, uten blygsel, som gir meg mest.

TV-serier er inne i varmen, og det handler nok om at de er mindre fragmenterte som du selv er inne på at spillkulturen er. Selv syns jeg det er rart å kalle spill kunst, men at jeg har hatt store opplevelser i spill er det ingen tvil om.

Jeg tror kulturredaksjoner generelt sliter med å finne innganger til stoffområdet som ikke bare er anmeldelser. Nei, det er ikke et nytt fenomen, men offentligheten er seig klump og det tar tid å finne plassen.

Fin og velplassert rant! Jeg jobber i Morgenbladet, som designer riktignok, og det er flere blant de ansatte som har spilt – og spiller fortsatt. Jeg spiller masse fortsatt og følger over gjennomsnittet med på spill. (Og har lagt godt merke til dine svært gode bidrag i gamer.no!)

Sprøtt at dere ikke får på pukkelen av denne tråden.