Jeg utfordrer disse til å mene noe om selgerne.

@rebekkalossius.bsky.social
@ottostormyr.bsky.social
@tryggere-oslo.bsky.social
@arildknutsen.bsky.social
@hfmarthinussen.bsky.social
@dagfinnhessenp.bsky.social
@humanruspolitikk.bsky.social
@johnmelhus.bsky.social
@emilbelgau.bsky.social

Vil vi ha en ruspolitikk som faktisk virker, må vi tørre å snakke om selgerne også.

Å ignorere dem skaper blindsoner, skjuler risiko og gjør hele systemet ufullstendig.

Vi kan ikke løse problemet hvis vi bare ser halve bildet.

Selgerne blir i dag sett på som en homogen, moralsk korrupt gruppe som bare fortjener straff.

Det er nøyaktig den samme feilen vi gjorde mot rusbrukere, vi skapte et bilde som gjorde det enkelt å straffe, overse og avhumanisere mennesker som faktisk har sine egne historier og utfordringer.

Graden av bruk eller omfanget av salg skal være avgjørende for om man får hjelp eller blir straffet, alle fortjener støtte, ikke fordømmelse.

Alle som selger narkotika gjør det for å overleve, enten i liten eller stor skala.

En ekte reform må inkludere selgerne, ikke som syndebukker, men som en gruppe med rettigheter og behov.

Uten dette vil enhver reform forbli urettferdig, ineffektiv og moralsk selvmotsigende.

Skal vi ta problemet på alvor, må vi se alle menneskene bak statistikken, også dem som står på feil side av loven.

Å møte dette utelukkende med straff har vist seg å ha liten effekt. Straff endrer sjelden årsaken til at noen selger, men kan gjøre det vanskeligere å komme ut av miljøet.

Streng straff virker kanskje handlingskraftig i øyeblikket. Men hjelp virker på lang sikt.

De er ikke nødvendigvis kyniske bakmenn.

Ofte er de unge eller sårbare mennesker som prøver å overleve i et system som ikke har plass til dem.

Det er lett å tenke at selgere bare er kriminelle, men virkeligheten er langt mer sammensatt.

Mange av dem havner i salg fordi de selv sliter med egen rus, med økonomi, med psykisk helse eller med et fravær av trygge voksne og muligheter.