Sant, tenk om de antrekkene egentlig så veldig freshe ut, bare at lyset gjorde at jeg så ut som en tuberkulosepasient i 1903.

Lurt! Det kommer også oss andre til gode som må se oss selv i speilet der inne (se også: prøverom).

Hehe, bør jo det under tittelen "Alt jeg ikke lærte av å ha det tøft".

Det var vanskelig og så gråt jeg: Det kan hende vi periodevis blir litt dårligere arbeidsmaur fordi livet skjer på veldig upraktiske tidspunkt. Det må være helt i orden. Kapitalismen tar allerede så mye fra oss at vi ikke skal behøve å skrive lange tekster om at død og lidelse er bra for karrieren.

For noen år siden kom jeg over en bok om depresjon som het It Sucked and Then I Cried, og det har jeg etterpå tenkt om ting som var vanskelige. It sucked and then I cried. Det er ikke nødvendig å bedre til B2B-salg etterpå. Og det skal jo heller ikke være noe press for å bli det.

Det er klart at å oppleve noe vanskelig kan gi noen livserfaringer man kan bruke andre steder, men det kan ikke bli slik at vi skal bli målt på om et traume gjorde at vi ble flinkere på jobben.

Og jeg lurer litt på det, at traumer skal kobles så tett på hvordan vi er på jobb, og om det er så bra at det å ha det vanskelig skal bli enda en arena der vi skal prestere.

Må være fint.

Å kreve at folk skal jobbe 2.mai er ikke undertrykkelse, men det føles sånn.

Min nye bio: Rose har rett.

Gikk hit! Nå er jeg høy på livet og sliten på en god måte. Den nye turmaten var også god.

PS. Shakespeare holdt på å bli glemt og alt holdt på å gå tapt, men han hadde rent faktisk noen driftige kompiser som satte igang en svær PR-kampanje etter hans død, og dette er hvorfor din vennekrets bør ha minst en kommunikasjonsrådgiver.

❤️

Og etter syv år har du en kropp han aldri har rørt, men syv år er lenge å vente. Det er mye du får i livet før det som er like mye verdt, som bare er ditt og som hendene hans aldri kommer til å nå.

Strømmene av empati man føler for seg selv, den man var som ble rammet, den får han ikke røre.

Håpet når det begynner å gå bedre, det får han ikke røre.

Motet, det du får etter å ha overlevd, den stemmen som som spør hvor ille det nye kan være etter det verste skjedde, den eier du.

Det er så mye glede som venter, så mange fine øyeblikk og så mange fine opplevelser som venter han aldri får røre.

Latteren din, den ekte, den egentlige, som føles ut som ble borte, når den kommer tilbake, så får han ikke røre den.

Jeg kan ha mye forskjellig på tacoen, men alltid ost.