Ikke visste jeg at hodet mitt inneholdt et lite lommeunivers med snørr og bare snørr, men det er altså tiden vi lever i.

Hjelper når det går litt trått

Jeg vil ha betalt!

Og jeg skjønner det. Ett kutt er lett å verifisere, det er synlig, rutinene for å behandle det krever minimalt synsing.

Med nyresmerter må man bare stole på at det pasient sier er riktig, eneste verifisering er å vente på prøveresultater.

Men må de gjøre det så tydelig at de ikke tror på meg?

Konklusjon: neste gang jeg har nyresmerter må jeg skjære meg i leggen

Når jeg er inne med påvist nyrestein, flere års erfaring om hvordan det føles når det er på tur til å gå galt, og enorme smerter må jeg parere spørsmål som: "er du sikker på at det ikke er mensen/mageknip?" "Så ille er det nok ikke/du overdriver" og "det er nok bare en urinveisinfeksjon"

Nyrestein og nyresvikt: ikke synlig, lett en 10/10 på smerteskalaen. Kan ta livet av meg om det utvikler seg til sepsis.

Minst to timer ventetid på legevakta (som oftest nærmere 5). Må finmanøvrere smertelindring for å ikke bli anklaget for å bare være ute etter morfin.

Kutt i leggen: veldig synlig, veldig blodig, ikke så veldig farlig, mest irriterende.

Får øyeblikkelig hjelp, blir tatt på alvor, smertestillende blir kastet etter meg selv om jeg sier det ikke gjør vondt (knapt en 1er på smerteskalaen min). 9 sting og stivkrampesprøyte.

Er woke-ballongen her i rommet med oss nå?

Kokt kål er depresjon i matform.

Når man kjøper fries er man pliktig til å la de andre som er med en få nøyaktig én. Spør de mer enn én kan de kjøpe selv. Fries er uspiselige uten dipp/saus.

Folk som griner over grønnsaker og grøntfór fortjener ikke kjøtt.

Kaldt smør er ekkelt. Smelt or bust.

Krydder skal inkorporeres i matlagingsprosessen. Å ha på i etterkant er trist og tegn på at kokken er feig. Å beregne at folk skal krydre en matrett selv etter at den er ferdiglagd er sosiopatoppførsel. Salt er eneste unntak.