Det vil fort være i strid med Vær varsom-plakatens punkt 2.2 om uavhengighet og troverdighet.

Her er den.

Jeg synes dette ble løst med respekt og omtanke. Så forstår jeg at du har et annet syn. Takk for utdypning. Hensynet til de døde er en interessant diskusjon. Og det må veies opp mot hensynet til de levende, opplysningenes karakter og den offentlige interessen.

Varsomhet med identifisering handler oftest om klanderverdige forhold. Her er det ikke snakk om å skåne henne mot belastende opplysninger. Hun anklages ikke for noe. Det ligner mer på minneord som mange får i avisen etter sin død - helt uten medbestemmelse.

Jeg er enig i at folk må bestemme selv. Men hva hvis de er døde? Hvem skal bestemme da? De nærmeste etterlatte i de fleste saker. Men når det ikke finnes nære pårørende? Jeg synes synet til venner, prest, verge kan vektlegges. Og informasjonen de deler er ikke krenkende eller belastende.

Jeg synes det er helsevesenets behandling som er fryktelig. Hvorfor skal hun anonymiseres og gjemmes bort - igjen? Hvem må skjermes fra hennes identitet? De nærmeste vil minnes henne åpent. Hvem er vi til å nekte dem det? Er det ikke bedre å omtale henne som et helt menneske med et levd liv?