Jeg heter Jonas, er 29 år og jobber som elektriker i Alta. Livet mitt er en jevn rytme av oppdrag, lange vintre og et ekteskap som har begynt å føles som en rutine. Jeg giftet meg med barndomskjæresten min for fire år siden, men gnisten har falmet, og vi har glidd fra hverandre, fanget i hverdagens krav. Jeg er en høy, slank kar, med kort, blondt hår og en lett skjeggstubb som jeg aldri gidder å barbere helt bort.

Jeg heter Markus, er 20 år og lever et ganske vanlig liv som student i Oslo. Jeg studerer økonomi, jobber deltid på en kafé og bor i en liten leilighet jeg leier i sentrum. Jeg er singel, eller, vel, nesten – jeg dater Emilie, en søt jente fra kullet mitt, men vi har ikke definert noe ennå. Det er uforpliktende, og det passer meg fint.

Jeg heter Richard, 20 år, og livet mitt i Tønsberg er en elektrisk blanding av studier, fotball og jobben som pizzabud. Foreldrene mine kommer fra Kongo, men jeg er født her, med hud som gløder som mørk sjokolade og et smil som folk sier kan få hvem som helst til å stoppe opp. Jeg er høy, nesten 190 cm, med en slank, muskuløs kropp fra år på banen og sporadiske økter på gymmet.

Jeg heter Eivind, er 38 år og arbeider som arkitekt i et lite firma. Etter et brudd for et år siden har jeg vært singel, og livet mitt har vært preget av en blanding av rolig selvstendighet og en lengsel etter noe som tenner meg igjen. Jeg er en mann som liker å holde ting i orden, men det er en uro i meg, en sult etter noe ekte og intenst.

Jeg heter Richard, 20 år, og livet mitt i Tønsberg er en intens blanding av studier, fotball og jobben som pizzabud. Foreldrene mine kommer fra Kongo, men jeg er født her, med hud som gløder som mørk sjokolade og et smil som folk sier kan smelte hjerter. Jeg er høy, nesten 190 cm, med en slank, muskuløs kropp fra år på banen og sporadiske økter på gymmet.

Det var bare tre dager siden den intense natten med Hanna og Asbjørn i deres hytte i Skaalstadh, men tankene mine, Eskil, 29 år, frilansfotograf med lyst hår som stadig falt i øynene, var fortsatt fanget i øyeblikkene med dem. Min bifile side, som tidligere bare var en gnist, hadde blitt en altoppslukende flamme, spesielt etter Asbjørns massive kuk og hans rå, men ømme berøringer.

Jeg heter Richard, 20 år, og livet mitt i Tønsberg er en herlig miks av studier, fotball og jobben som pizzabud. Med foreldre fra Kongo og oppvekst i Norge har jeg en hudfarge som gløder som mørk sjokolade og et smil som folk sier kan lyse opp et rom. Jeg er høy, nesten 190 cm, med en slank, muskuløs kropp fra år på fotballbanen og sporadiske gymøkter.

Det var bare to dager siden den ville natten i Hanna og Asbjørns hytte i Skaalstadh, men følelsen av deres hender, munn og kropper hadde brent seg fast i meg. Jeg, Eskil, 29 år, frilansfotograf med lyst hår som fortsatt falt i øynene, kunne ikke slutte å tenke på dem. Den bifile siden av meg, som tidligere bare hadde vært en nysgjerrig flamme, var nå en brølende ild.

Jeg heter Richard, 20 år, og livet mitt i Tønsberg er en blanding av studier, fotball og jobben som pizzabud. Foreldrene mine kommer fra Kongo, men jeg er født her, med hud som gløder som mørk sjokolade og et smil som folk sier kan smelte hjerter. Jeg er høy, nesten 190 cm, med en slank, muskuløs kropp fra år på banen og sporadiske gymøkter.

Jeg var 28 år, hette Daniel, og hadde alltid hatt en fot i begge leirer – like kåt på menn som på kvinner. Det var noe med en manns harde muskler og rå kraft som tente meg like mye som en kvinnes myke kurver og forførende blikk. Med mitt mørke, bølgete hår og en kropp jeg hadde svetta for på gymmen, visste jeg at jeg kunne dra blikk når jeg ville.

Jeg heter Magnus, er 25 år og jobber som barista på en hip kafé i Stavanger. Livet mitt er en blanding av rutine og små eventyr. Jeg er singel, nylig flyttet til byen etter å ha avsluttet studiene mine i grafisk design, og prøver å finne fotfeste. Jeg er en åpen type, litt sjarmerende når jeg vil, men med en tendens til å tenke litt for mye.

Det var en klam sommerkveld i 1987, og jeg, Eskil, 29 år, hadde nettopp ankommet Skaalstadh for å fotografere kystbyens bølgende strender og sjarmerende gater til en reiseartikkel. Med mitt lyse hår som stadig falt i øynene og en kropp jeg hadde skulpturert gjennom år med svømming, visste jeg at jeg kunne trekke blikk. Jeg var bifil, men hadde aldri helt kastet meg ut i den mannlige siden av lysten min – noe som pirret meg like mye som det gjorde meg nervøs.

Jeg heter Eirik, er 42 år og jobber som freelance fotograf i Bergen. Livet mitt er fritt, men ensomt til tider. Etter et brudd for tre år siden har jeg holdt meg singel, fokusert på å fange øyeblikk gjennom linsen min. Jeg er selvsikker, men har en rolig side, en som liker dype samtaler over et glass vin. Folk sier jeg har et gutteaktig smil som får dem til å slappe av.

Jon satt ved bardisken på en pub i Solrød, en liten by der lysene fra gata skinte inn gjennom vinduene og ølet fløt fritt. Han stirra ned i glasset sitt, en halvfull pils, og kjente bråket fra folkemengden rundt seg. Han var en kar med år på baken, enslig nå, men fortsatt med lyst som brant i kroppen. Han tok en slurk, kjente hvordan det kalde traff halsen, og tenkte på noe som kunne få natta til å ta fyr.

Jeg heter Olav, er 54 år og arbeidsformann på Saugbrugs i Halden. Livet mitt er stabilt, men ikke uten sine sprekker. Jeg har vært gift i snart 30 år, har to voksne barn, og bor i et rekkehus i Tistedal. Jobben krever mye, men jeg liker ansvaret – det gir meg en følelse av kontroll. Jeg er en praktisk mann, litt reservert, men med et varmt smil når jeg først slipper folk inn.

Jeg heter Magnus, er 25 år og jobber som barista på en hip kafé i Stavanger. Livet mitt er en blanding av rutine og små eventyr. Jeg er singel, nylig flyttet til byen etter å ha avsluttet studiene mine i grafisk design, og prøver å finne fotfeste. Jeg er en åpen type, litt sjarmerende når jeg vil, men med en tendens til å tenke litt for mye.

Jeg heter Hermod, er 34 år og jobber som grafisk designer i et middels stort byrå i Oslo. Livet mitt har vært en berg-og-dalbane de siste årene. Etter et brudd for to år siden har jeg vært singel, fokusert på jobb og å bygge meg opp igjen. Jeg er en type som liker å ha kontroll, men med en leken side som kommer frem når jeg føler meg trygg.

Jeg heter Eirik, 41 år, murer. Livet mitt er en endeløs rekke av støvete dager, svette og et ekteskap som har blitt en tom rutine, uten varme eller nærhet. Møtene mine med Sigrid, Anne-Marie, og Linn har vekket noe i meg – en sult etter øyeblikk som får hjertet til å hamre, en lengsel etter å føle meg levende. Jeg er fortsatt meg: kort, mørkt hår, en kropp herdet av tunge løft, kledd i slitte jeans og en t-skjorte som klistrer seg til musklene under flanellskjorta.

Jeg heter Eirik, 41 år, murer. Livet mitt er fortsatt en loop av støv, svette og et ekteskap som har blitt en blek skygge av det det en gang var. Møtene mine med Sigrid, Anne-Marie, og særlig Linn har tent en flamme i meg – en sult etter øyeblikk som får blodet til å koke. Jeg er fremdeles meg: kort, mørkt hår, en kropp formet av harde dager, kledd i slitte jeans og en t-skjorte som klistrer seg til musklene under flanellskjorta.

Jeg heter Eirik, 41 år, murer. Livet mitt er fremdeles en blanding av støv og rutine, med et ekteskap som har blitt en stille avtale, tom for gnist. Etter møtene med Sigrid og Anne-Marie har noe våknet i meg – en lengsel, en sult etter øyeblikk som får hjertet til å slå hardere. Jeg er fortsatt den samme: kort, mørkt hår, en kropp herdet av fysisk arbeid, kledd i slitte jeans og en t-skjorte som klistrer seg til musklene under flanellskjorta.

Jeg heter Eirik, 41 år, murer. Livet mitt er fortsatt det samme: støvete dager, harde hender, og et ekteskap som føles som en tom kontrakt. Etter møtet med Sigrid for noen måneder siden, har noe endret seg i meg. Jeg bærer på en hemmelighet, en gnist som tenner når jeg minst venter det. Jeg er fortsatt meg – kort, mørkt hår, en kropp som tåler tunge løft, kledd i slitte jeans og en svett t-skjorte under flanellskjorta.

Jeg heter Eirik, 41 år, murer. Hverdagen min er støvete, fysisk, og preget av rutine. Jeg er gift, men ekteskapet mitt har blitt en vane, en slags stille avtale der lidenskapen har falmet. Jeg er ikke typen som klager; jeg jobber hardt, holder meg i form, og har et ansikt som fortsatt får blikk på byen – litt værbitt, kort mørkt hår, en solid kjeve.

Jeg, Sverre, 37 år, hadde aldri trodd at denne lille innlandskommunen skulle bli stedet der livet mitt fant en ny kurs. Jobben som VVS-ingeniør i vann- og avløpsetaten ga meg stabilitet, men det var Alvhilde som ga meg mening. Skilt, med en ekskone som soner ti år i et kvinnefengsel for noe jeg fortsatt ikke snakker om, hadde jeg bygget murer rundt hjertet mitt.

Livet i denne lille innlandskommunen hadde fått en ny puls for meg, Sverre, 37 år. Jobben som VVS-ingeniør i vann- og avløpsetaten var fortsatt en trygg havn, men det var Alvhilde som hadde gitt dagene mine farge. Skilt, med en ekskone som soner ti år i et kvinnefengsel for noe jeg fortsatt holder tett, hadde jeg lært å skjerme meg selv.

Jeg, Sverre, 37 år, hadde begynt å finne en slags rytme i denne lille innlandskommunen. Jobben som VVS-ingeniør i vann- og avløpsetaten var krevende, men stabil, en kontrast til kaoset fra mitt tidligere liv. Skilt, med en ekskone som soner ti år i et kvinnefengsel for noe jeg fortsatt ikke snakker om, hadde jeg lært å holde folk på avstand. Men Alvhilde, 39, skilt og ansatt på regnskapskontoret til en lokal strømprodusent, hadde brutt gjennom murene mine.