Helnorsk her, men faren min er født i Kongo av misjonærforeldre. Mottok faktisk en undersøkelse fra Fafo nylig om hverdagsintegrering, siden jeg er barn av noen som ikke er født i Norge.

Har aldri testet visir, men syntes at skibriller fungerte greit de to vintrene jeg syklet.

Så sant!

Ja, definitivt stort felt! Og kjenner meg igjen i det at det er mye som er vanskelig å skille fra hverandre. Om ikke vi også skal kaste arv vs miljø inn i miksen.

Har du noen historier, eller viktige valg som du stadig kommer tilbake til? Enten dine egne, eller til foreldrene dine?

Dette har fått meg til å snakke mer med foreldre, og særlig fedre. Og det slår meg at rollemodeller (eller ofte mangelen på dem) påvirker oss mer enn vi tror.

Hva er dine tanker?

Hvilke historier og opplevelser har vært viktige for deg i din oppvekst og ditt foreldreskap?

Han vokste opp til å bli en tenåring som sydde klær til venninnene sine, en mann som tok min mors navn da de giftet seg i 1980 og en far som lærte døtrene sine at kjønnsroller aldri skulle begrense oss.

Nå ser jeg hvordan disse usynlige mønstrene også har formet meg.

Hun mente gutter skulle kunne kle seg akkurat slik de ville. Hun bygget dukkesenger til sønnene sine og tok med faren min på sykurs. Og da de klaget på husarbeidet, satte hun øynene i dem og sa; "jeg skal kunne se mine svigerdøtre i øynene".

Disse små, men modige valgene formet faren min.

Her er bakgrunnen for hvorfor jeg bryr meg om akkurat dette:

Hva former oss, uten at vi merker det?

For meg begynner svaret på dette med en historie jeg har hørt mange ganger: da bestemoren min, født på 1920-tallet sydde et par røde fløyelsbukser til sønnen sin som hadde ønsket seg en kjole.

samtidig som man skal være rollemodell for barna sine.

Har du en historie du kan tenke deg å dele med meg?

Noen opplevelser, øyeblikk, familievaner osv som har påvirket deg i positiv eller negativ retning?

Litt ulike varianter, har blitt introdusert som
- "twitterdama" (kom i kontakt via Twitter),
- en millenial med ledererfaring (da jeg skulle på scenen på et lederseminar for å snakke om mitt perspektiv på organisasjonskultur),
- kåret til "årets Klæbo" riktignok etter et år i jobben som leder.

Ja, her har både jeg og barna hatt det. Femåringen slapp lettest unna, mens ettåringen var oppe i 39 i feber.

Masse god bedring til deg!

Jeg har hatt det sånn av og på i en uke. I tillegg fryktelig mye slim i nesa. Men nå på bedringens vei.

Den vises på skjermene på T-banestasjonen. Jeg reagerte på det samme, men lurer på om det er et smutthull siden de ikke nevner medisinen, men reklamerer for en nettside som handler om å snakke om vekt og stigmaet.

Men de er jo fullstendig klar over at alle gjør assosiasjonen til slankemedisin.