Nei, bare de spillene som er gratis. Går mest i diner og doktor

Fantorangen-appen er ganske fin. Sago mini world er også populært her, men lite bokstaver i begge

Det ser ut som at noen bryr seg

TONO forvalter kun verk ja. Motstykket for innspillinger er Gramo, men de forvalter ikke on-demand strømming, se åvl. § 21. Her er det produsentene av innspillingene (plateselskapene) som sitter på rettighetene

Dessverre ikke så enkelt heller. Om du ser på den standardavtalen som ligger der, så krever TONO "dog" et minimumsvederlag på "minimum 25 øre pr stream av musikkverk inntil 5 minutter og 5 øre pr påbegynt musikkminutt over 5 minutter"

Hehe, ja det er ganske innfløkt materie det her. TONO-systemet er avtalebasert, så det står ikke noe om dette direkte i loven. Men det gjelder altså enerettene til opphaver (eller deres arvinger) som omtalt i åvl. § 3 - og ja, om opphaveren døde i 1954, er det fortsatt nødvendig med TONO-lisens

Dersom verkene også har falt i det fri, ja. Men om disse fortsatt er beskyttet, må du ha en lisens fra TONO for å gjøre verkene tilgjengelig for allmenheten (f.eks. på internett) eller fra NCB for fysiske reproduksjoner (utover privatkopiering)

Det er også riktig at verket er vernet i 70 år etter utløpet av den lengstlevende rettighetshaverens dødsår, noe som gjerne er lengre enn innspillingens vernetid. Heldigvis finnes det kollektive klareringsordninger som TONO, NCB, etc. for denne siden av puslespillet

Takk, og du er definitivt inne på det helt sentrale her med å skille verk fra innspilling. For lydinnspillinger, er det 70 års vernetid etter utløpet av det året innspillingen først ble utgitt. Mao. norske innspillinger som ble utgitt i 1952 eller tidligere er ikke lengre vernet

...and related protections into areas traditionally occupied by patent or copyright». Det er med andre ord langt fra gitt om Disney kan lene seg på andre rettigheter enn opphavsretten når verkene deres faller i det fri.

Blir spennende å følge denne utviklingen de neste årene!

I Norge har Klagenemnda for industrielle rettigheter nektet Oslo Kommune å registrere Vigelands skulpturverk som varemerker, fordi dette var i strid med «offentlig orden». Amerikansk høyesterett har på sin side advart mot «misuse or over-extension of trademark...

Vurderer man å bruke Mikke Mus (selv i Steamboat Willie-versjon) som kjennetegn for egne varer eller tjenester, bør man fortsatt utforme dette slik at omsetningskretsen ikke vil kunne tro Disney står bak. Ellers risikerer man å komme i konflikt med varemerke- og markedsføringsretten.

I første omgang, er det kun Steamboat Willie-versjonen av Mikke Mus som faller i det fri. Man må derfor holde tunga rett i munnen når det gjelder hvilke Mikke-elementer man kan bruke fritt. Opphavsrettighetene til den «moderne» Mikke Mus vil nok fortsatt håndheves av Disney.