Eg rissa desse runene (Aina Basso): Leste dette som en del av lesegruppa for bøker på maks 200 sider. Jeg er egentlig ikke en novelle-person, trenger ofte litt tid for å komme inn i historier, men likte denne boka godt. Fiksjonshistorier basert på ekte runepinner, artig idé og godt skrevet. 4/5

Ja, stemmer det! Artig at så mange tyskarar har eit sterkt forhold til denne boka.

Absolutt. Har selt sjukt mykje i Tyskland veit eg, gjennom åra. Og det var vel ei greie om dette for nokre år sidan også - traumatiserte barn som no er vaksne litteraturfolk, hehe.

Eg kan seie det til henne viss du vil 😉 Ein tidlegare kjærast blei så lei seg av den boka, at mora måtte gøyme den. Eg hugsar den som hjarteskjerande trist. Lurer på om slike barnefortellingar kan bli utgitt i dag?