Halvard Leira
banner
halvardl.bsky.social
Halvard Leira
@halvardl.bsky.social

Research Director and Research Professor at NUPI, ass. ed. EJIR. Comment here primarily as a private citizen. I do research on conceptual history, privateers and diplomacy etc. I like mountains, skiing and my woodfired pizza oven. .. more

Political science 67%
Psychology 9%
Pinned

The spirit of X-mas present. Keep on enjoying, stay safe and warm and get some good sleep!

Men det er åpenbart en tangent til hovedtråden og en veldig nerdete ting å følge opp. Point taken. Jeg logger av og gleder meg heller til julefeiring. God jul, alle! 2/2

Hm. Jeg tror veldig sjelden at jeg har RETT. Hvis det er etterlatt inntrykk, kommuniserer jeg for dårlig. My bad. Jeg er opptatt av to ting her 1) mulighet for samtale - en eller annen skjør og midlertidig felles forståelse av begreper 2) begrepers historisitet. 1/2

Jeg er lei for å si det, men hvis man mener at "radikal" er en eksklusiv venstresidebetegnelse, så er man nok (i det minste mentalt) en "boomer". Generasjonen før (som nå stort sett er i jorda) og generasjonene etter, har for mange eksempler på andre ytterpunkter til å følge denne språkbruken.

Jo. Den gjengse forståelsen i samfunnsvitenskapene er at "radikal" innebærer en vilje til å omvelte det bestående. Fra venstre eller høyre, nord eller sør, opp eller ned. I 68er-lingo har "radikal" vært limt til venstresiden, men på 20-tallet kunne det gå begge veier.

Absolutt ikke. Jeg forstår ikke helt hvordan du kommer til den konklusjonen. Begreper er sosialt konstruerte. Mitt poeng er at kommunikasjon blir tungt hvis vi alle legger forskjellige ting i begreper som for eksempel "radikal".

God jul!

🤷‍♂️

Min kommentar handlet om "radikal", ikke "reaksjonær", og om hvordan ting vurderes i andre bøker. You do you, men det er vanskelig å få til samtale hvis vi alle kommuniserer med begreper slik vi tenker om dem selv.

Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor knuste du vinduer i UD?

Statsvitenskapen er ikke enig med deg. Og når vi snakker om radikalisering, så er det (anno 2025) oftest ikke noen som er på vei mot venstre politisk sett. Men her er det et misforhold mellom den tiden da en "raddis" var på venstresiden og dagen i dag.

Det omtrent som jeg føler det selv. Jeg står for mye av det samme jeg har stått for lenge. Trauste, litt kjedelige verdier, kanskje, men jeg kjenner meg nok mer radikal enn for 25 år siden.

Interessant at det faktisk er betydelig dårligere enn sommervikarene hos store medier som oversatte på egen hånd (eller via Google Translate) for bare få år siden.
Because it’s not getting reported on enough:

Muslim fruit shop owner Ahmed al Ahmed, father of two, was the hero who bravely tackled one of the Bondi Beach shooters and took away his gun.

He saved lives during a major terror attack. Say his name, and honor the lives of the victims of the shooters

Everything is faster in America, so why not fast forward from the late republic to the late empire?

Jeg leser fortsatt DNA som grunnleggende kollektivistisk og orientert mot å bedre levekår for dem som har minst. At samfunnet har beveget seg langt fra 1920-tallet, 1950-tallet og 1970-tallet er for meg en styrke heller enn en svakhet. 9/9

For the record, så er jeg helt enig med deg i at DNA har vært sentrale i viktige dreininger mot "høyre" de siste 50 årene. Som analysert av Slagstad allerede i 1998. Men er det ettergivenhet eller et forsøk på forsvar for alle? Det er et mer interessant spørsmål i min bok. 8/x

Eller mener du at parier bør binde seg til masta på et eller annet årstall og så leve og dø med det? 7/x

Kortversjonen er at vi kan veksle alle grader ned ett nivå. Dessverre.

Din underliggende tese er at DNA fra 1981 har drevet Norge mot høyre. Interessant nok er den underliggende Rokkan-tesen at sosiale endringer i perioden før dette drev Norge mot venstre. Hva har endret seg? Hvorfor er sosiale endringer viktige i en periode og ikke i neste? 6/x

"Arbeiderpartiet har gått mot høyre" Ja Abstrakt sett stemmer det. Perspektiv: et familiemedlem har vært aktiv i AP lenge. Hen forteller om medlemmer som tidlig på 70-tallet erklærte at "nå har vi velferdsstaten, da kan vi kutte skattene". Anekdotisk? Ja. Men det sier kanskje noe om solidaritet? 5/x

Partier er institusjoner som søker selvopprettholdelse, det tror jeg er en ganske ukontroversiell påstand. Ergo vil partier som har eroderende velgerbase søke nye velgerbaser. Nye skillelinjer kan dermed føre til nye partier, men de kan også føre til endring i eksisterende partier. 4/x

Du er innom Rokkan og skillelinjer, men tar ikke i det hele tatt hensyn til alle de nye skillelinjene som har dukket opp de siste 50 årene. 3/x

Resten av historien er skrevet som "Rise and Fall" av et Arbeiderparti som ikke er det det en gang var. Men der er jo ingen av de andre partiene heller! Når Einar Førde uironisk kunne si at "Vi er alle sosialdemokratar", så var jo det et symbol på Arbeiderpartiets SEIER 2/x

Det er ambisiøst (noen ville sagt overmodig) å oppsummere norsk politisk historie på 29 poster. Jeg synes du gjør en dårlig jobb. Alt som kommer før 1945 er du ekstremt omtrentlig og lemfeldig med. 1/x

Jeg leverte 138 sider, 51460 ord. I dag kunne jeg ha levert det som en PhD.

Formatet legger naturligvis begrensninger, men dette er en fremstilling av skillelinjer og partier som er så grovt forenklende at den blir fordummende. "Etter hver fikk man skillelinjer"? Spørsmålet er jo om skillelinjer manifesterer seg i partidannelse eller ikke!

"Den første nasjonalforsamlingen"? Mener du Eidsvollsforsamlingen i 1814, Novemberstortinget i 1814 eller noe helt annet, og hvorfor i alle dager tror du at det skillet du trekker opp her var relevant da?

Hæ? Hva er det du snakker om her? Da partiene vokste frem hadde vi ikke a) allmenn stemmerett og b) proporsjonal representasjon. Forholdstallsvalg fikk vi ikke før i 1919.