Staten er altså så redd for hva det faktisk ville koste å gi syke mennesker økonomisk trygghet, at de heller betaler for å snu hele fortellingen: Plutselig handler det ikke om sykdom lenger, men om tankefeil og "trygghetsmangel". Da slipper man å ta ansvar, og kan ignorere oss med god samvittighet.

Jeg syns ikke det føles særlig opprørsk å protestere på 1. mai, det er jo en statlig sanksjonert dag liksom.