Tragikomisk, fordi dette er helt reelt.

Nå er kaoset tilbake.
Oslo har over dobbelt så mange elsparkesykler per innbygger som byer som Paris og København.
Dette er ikke uflaks.

Det er resultatet av villet borgerlig politikk – og en ideologisk blindhet som ser på markedet som herre, fremfor politisk styring og trygghet for folk.

Det første jeg gjorde som samferdselsbyråd i 2021 var å rydde opp i det borgerlige frislippet.

Da fløt 25-30 000 elsparkesykler rundt i Oslos gater, fordi Solberg-regjeringen i fire år nektet kommunene å regulere.

I stedet lar byrådet selskapene selv foreslå tiltak – mens de peker på staten for å slippe unna ansvaret.
Dette er ikke ansvarlig. Det er ansvarsfraskrivelse.

Samtidig er det full splittelse i byrådet: Mens H vil forby både sykling og elsparkesykler på fortau, vil V kun forby elsparkesyklene.

Selskapenes nye tiltak om å redusere fart er og akselerasjon fint det, men de er symbolske og kosmetiske.

De tar ikke tak i hovedproblemet: altfor mange elsparkesykler og for svak politisk styring.

Oslo har nå rundt 224 elsparkesykler per 10 000 innbyggere – langt mer enn Paris, København og Stockholm, som har strammet inn for å beskytte fotgjengere.

Høyre, Venstre og FrP har gått motsatt vei. Konsekvensene ser vi i gatene.

Resultatet kjenner vi nå: ulykkene har doblet seg. Fotgjengere, særlig eldre, synshemmede og barn, føler seg utrygge på fortauene. Dette var ikke en overraskelse. Det var et varslet resultat av bevisste politiske valg.

For ett år siden valgte Høyre, Venstre og FrP, med knappest mulig flertall, å doble antallet elsparkesykler i Oslo.
Vi i MDG advarte kraftig – det samme gjorde helsepersonell, Blindeforbundet, Handikapforbundet og eldrerådet.

Høyre/Venstre-byrådet kutter i velferden fordi de VIL, ikke fordi må.

Oslo kommune får en vekst i inntektene på 4,5 % i 2026, tilsvarende 3 milliarder kroner. Hvert år framover vil gå med overskudd - dette øker til 2 mrd kroner i 2028.

Samtidig kutter byrådet 1,1 milliard i kommunens tjenester.

Det er brutalt å kutte kraftig i tjenestene som rammer hardt de mest sårbare gruppene i samfunnet, som små barn, utsatte ungdom, ensomme eldre og syke.

Alt handler om prioriteringer. Høyre-byrådet prioriterer kutt i eiendomsskatten, penger på bok, Røatunnelen og Campus Ekeberg.

Det er basert på ideologisk høyrepolitikk der målet er en høyere resultatgrad, av prinsipp, koste hva det koste vil. Det blir et mål på lønnsomhet og effektivitet, og i deres øyne vellykket styring.

Problemet er at bedriftsøkonomisk tenkning direkte overført til kommunen ikke funker så bra.

Ja, det er tragisk. De kuttene jeg har nevnt her er dessverre på ingen måte uttømmende.

De store kuttene ute i bydelene vet vi ikke de eksakte konsekvenser av enda, men det vil ramme ikke-lovpålagte oppgaver først, som typisk er forbyggende tiltak og bemanningen i omsorgstjenester.

Da vi tok over i 2015 levde 200.000 innbyggere med helseskadelig luft (rød sone). I dag er det svært få.

Vi fremskyndet klimamålene med 20 år. Og klimagassutslippene har blitt kuttet med 30 % fra 2009 og 2023. Oslo var i 2021 den eneste storbyen som reduserte sine utslipp.

Vi sørget for 30.000 flere ukentlige kollektivavganger og den største investeringene i T-bane og trikk siden etterkrigstiden.

Samtidig innførte vi 40 prosent rabatt på enkeltbilletter, og 30 prosent redusert pris på månedskort for barn og unge, utvidet familierabatt på kollektiv (og bad!) m.m.

Vi rullet ut gratis skolemat, AKS, 3000 nye barnehageplasser, sykkelveier og antallet lærere i Osloskolen økte kraftig. Det ble ansatt flere i hjemmetjenestene, og eldre fikk bedre muligheter for deltakelse gjennom initiativer som rosa busser og aktivitetstid.

Store, gode og viktige investeringer.

Derfor var det utrolig mange og skrikende udekkede behov da MDG, Ap og SV tok over styringen av Oslo.

Vi sørget for trygg styring og at Oslos gjeldsgrad ble redusert og lå lavere enn andre store kommuner, samtidig som vi sørget for store velferdsløft og en offensiv klimapolitikk.